Skøyensetra

Tekniske data

Beliggenhet Ved Abbortjern i Lillomarka (ca 1 km syd for Sinober)
Størrelse Ca 40.m2 gulvflate i 1. etg. pluss hems med skråtak på ca ½ parten
Ca 20 mål stor tomt, mest skog
Rom Sekkestall/gang, peisestue, spisestue, 1. soverom, 1. lite oppholdsrom,
Kjøkken og sovehems. Det er ikke tilgang til kjeller.
Do Utedo – Gammaldass/vedskjul
Øvrige bygninger Stort skjul for redskap og evt. mer ved.
Sengeplasser Ca 20 hvorav 4 på eget soverom.
Oppvarming Hytta har ikke strøm. Vedovner og parafinovn
Lys Parafin og stearinlys
Matlaging På propan, det finnes ikke kjølemuligheter på kjøkken
Kontaktperson
Kart

Historie

De eldste deler av hytta er nå nesten 100 år gamle (bygget før første verdenskrig) og den ble ervervet som speiderhytte i 1953.

Det var Mødreforeningen i 38. Oslo (med hjelp av fedrene) som kom over denne perlen og fikk den for den svimlende sum av kr. 11.000,-. Det var mange loddbøker som måtte selges før alle pengene var på plass.

Navnet Skøyensetra kom da man ville ha et navn som ”passet” til stedet der hytta lå og Skøyengårdene i Nittedal hadde i gamle dager seterdrift ved Sinober (de der hvor veien svinger til venstre ved Kjuul) og bygningene sto der hvor Nydalshytta ligger i dag.

Navnet lød riktig og var ledig og slik ble det.

Som en kuriositet så står det i hyttas dokumenter at det ikke kan gjerdes langs tomtegrensen, da kavaleriet lar sine hester gå løse i Lillomarka på sommerbeite.

Herav kommer spøkelseshistoriene om ”de hvite hestene”. Fordi allerede i 1953 da eiendommen ble en speidereiendom var det jo ingen hester igjen i Lillomarka: Altså kunne det ikke settes opp gjerder på grunn av noen døde hester som måtte komme fram overalt. Det skal ikke mer til for å skremme flere generasjoner småspeidere.

De første årene ble hytta ”leid” bort i hele skolens sommerferie til familier i speidergruppa, mot vedlikehold og at de skaffet tilveie hele neste års forbruk av tørr ved. Det var ikke så vanlig at familier hadde egne hytter den gangen. Fram til ca 1960 kunne man kjøpe fersk melk på Sørskogen gård. Der var det full gårdsdrift met hester og opptil 6 kuer. Det var ca 2 km å gå gjennom skogen hver vei for å få fersk melk.

Ellers var nærmeste butikk i Nittedal eller på Movatn.

Veien til Sinober var ikke farbar med bil og de som bodde der og drev kafeen den gang, brukte hest eller traktor for å få varer opp.

Hytta ble gjort dobbelt så stor i løpet av 60 åra og det er nå bare innerveggene i peisestua med noen eventyrutskjæringer høyt opp på veggene som synes av den opprinnelige hytta.

Hytta hadde kjøkken med vedkomfyr for varme og all matlaging fram til ca 1980 da det første propanapparatet kom i tillegg til vedkomfyren.

Fra ca 1985 har Kjelsåsspeiderne leiet hytta og gjort alt vedlikeholdet.

Bruken er blitt noe redusert i forhold til glansdagende på 50-60 tallet, men vi i Kjelsåsspeiderne er stolte av og elsker hytta ”vår”

 ____

| Skøyensetra | Tømte | Larsbu |

 

Kommentarer avslått