Naa sitter vi paa en liten internettcafe i Zaqatala. Luften er varm og solen skinner, hurra!
Flyturen til Baku paa sondag gikk bra, men mye turbulens gjorde det vanskelig aa sove. Ilyas hentet oss i sin gigabil da vi landet klokken 07:00, og kjorte oss til sentrum av Baku hvor vi etter aa ha sjekket inn paa et finthotel, sluknet fire stykker ien dobbeltseng. Sovnen ble imidlertid ikke langvarig, allerede klokken 10:00 hadde vi avtalt et mote med Jon Ramberg som er ambassador fra Norge i Aserbajdsjan. Motet gikk svaert bra, og han er sikker paa at alt ordner seg. Vi har god kontroll, og forholdende i landet er rlige og kontrollerte.
Som turister i et nytt land er kontrastene det vi legger mest merke til her nede. Fra gjormete brakkeboliger, gamle mennesker som tigger i gatene og hundrevis av Ladaer, til biler i hundretusenkronersklassen, frotehaandklaer paa luksushoteller og Burberrybutikker. Det som har slaatt oss mest er vennlighete og gjestfriheten som fyller menneskene her nede. Som kalde og innelukkede nordmenn er det utrolig koselig aa mote smilende og imotekommende aserbajdsjanere:-)
Klikk for å lese mer!
Etter motet med Jon Ramberg motte vi aserbajdsjanerne som var paa besok i Norge i april. Vi fikk vaere med paa en aapning av et nytt ressurssenter for barn, en sags internasjonal skole, det var interessant. (saerlig all maten vi fikk servert. MYE og GOD mat, vi maa nok kjope flere seter paa flyet hjem) Vi fikk ogsaa en liten omvisning i Baku – en sjarmerende by. (Dog med litt mye og ukontrollert trafikk…) Etter litt trasking i byen dro vi til SOS international. Der motte vi to veldig koselige doktorer som beroliget oss veldig. Det er ingen problemer for oss aa komme dit ved skader, og de var interesserte i aa holde seg oppdaterte paa vaare aktiviteter og deltakere.
Etter dette var vi saa slitne og trotte. Vi frisket oss opp med dusj paa hotellet og gikk deretter ut for aa oppleve markedet og for aa se det Kaspiske hav. En pizza og noen timer senere hastet vi av gaarde til togstasjonen. Det var saa vidt Oliver rakkaa hoppe paa for toget kjorte. Togturen var mildt sagt en spennende opplevelse. Vi gleder oss til aa faa med oss 70 speidere paa toget, hehe. Da vi trodde toget var i Zaqatala klokken 7, var det litt kjedelig aa finne ut at vi ikke var der for 10. (saerlig siden man sto opp og pakket bagasjen…) Oliver fikk rekord paa togetog sov i fire timer. Det sier seg selv at man er litt sliten etter saa mange intrykk og saa lite sovn. Allikevel, the show must go on. I gaar hadde vi mote med en departementssjef i Zaqatala. Han lovte oss at “alt vil bli tatt haand om” og at de vil lose alle problemer for oss hvis det oppstaar noe. Det var et veldig vellykket mote, og departementssjefen ville svaert gjerne komme paa besok i leiren. 
Vi har ogsaa vaert paa en “basar” her, som Oliver kalte heaven. De har saa mye bra utstyr til en billig penge, og dit er vi paa vei til naa for aa handle inn materialer til arbeidsleiren.
Dette blir bra!!! Vi koser oss stort her nede. Eneste minus et at vi ikke fikk billetter til nattoget tilbake til Baku. Det betyr at det i natt venter oss en litt slitsom busstur. Men det klarer vi nok.. Gruppen holder fremdeles sammen, og vi trives godt i hverandres selskap. Aserbajdsjanerne er veldig interesserte i oss, og synes vi ser litt rare ut, men alle er koselige og hoflige.
I natt sov vi paa skolen der vi skal sove under leiren. Det var en helt fantastisk omraade, men helt utrolig pen natur! Vi badet ogsaa i elven. (jeg tipper rundt 13 grader.) Siden alle blir sure paa meg om jeg sier at “alle badet” kan jeg si at Oliver, Geir og Eirik badet, mens jeg dyppet meg…
Naa skal vi som sagt handle det siste til arbeidsleiren. Saa tar vi turen til Sheki hvor vi finner en buss som kjorer til Baku etter hvert. Turen saa langt har gaatt straalende, og vi ser frem til aa bade i det Kaspiske Hav:-)
Mange hilsner fra Eirik, Oliver, Geir Anderas og Elin
